Minner langs glemte stier

På en av mine turer kom jeg over denne gamle kjerreveien. For noen år siden gikk vegen til Gullstein kirke på Tustna her. En nydelig smal veg, omringet av majestetiske trær på begge sider.

 Føles som en har reist tilbake i tid, at når som helst en kjerre trukket av en hest vil komme kjørende forbi. Jeg var her i høst. Løvet hadde begynt å legge seg til bakken, og trekronen begynte å bli mer glissen. Likevel føles det som en gikk gjennom en tunnel.

Nede ved sjøen dukker det opp det ene særegne naustet etter det andre. Jeg har sansen for detaljer, farger og spennende inntrykk. Slik som dette naustet, som har fått grønn dørkarm rundt porten. Veldig artig.

Bestandig likt melkeramper. Dessverre ble den som hørte til gården her jevnet med jorden for mange år siden. Langs vegene  her og der står det flotte ramper som jevnt over blir tatt vare på. Som denne grønne som brukes til postkasser.

Som julekveld på kjerringa

 Disse bildene ble tatt da den første snøen falt i høst. Dette er rekved plattingen som jeg bygde i sommer. Noen pinnstoler (som egentlig er fæle å sitte på er blitt hagemøbler. Et strøk med heftig rød maling, og stoler og bord ble en ganske så fargerik klatt.

Og hvert år kommer snø og kulde som en "overraskelse"på meg.  Planter i potter og kar står dussebang og frossen i høstsolen. Ja, ja. Pelargoniumen og tårene er i alle fall tatt inn.  Så da får det bare være slik.
Er litt spendt for jeg har plantet masse kaprifolium og eføy ved denne platten. Det skal vokse oppover en armeringsmatte. Plantene skal med tid fungere som levegg, og kanskje danne tak. Bare jeg finner ut hvordan jeg skal bygge noe slikt.
Hos meg er det litt slik at vegen blir til mens jeg går:-))

Men, jeg fikk satt opp fuglehuset, og malt det i lyseblått før snøen kom.Nylig hengte jeg opp juleneket på den blå gjerdepålen. En gammel tønne og et vognhjul kom så fint frem blant det hvite. Lure på om jeg skal plassere en nisse her et sted.
Dammen er frossen og sivet henger med nebbet. Heldigvis kommer det tilbake neste sommer.
Selv om det innebærer en del prakk med vinter og kulde, så er det en herlig tid. En kan på en måte gire litt ned.
Ha en fin kveld.

Ut mot havet

Hesten er min terapaut, min venn og glede. Uten den hadde livet blitt så mye fattigere.
(Foto: Lånt fra nettet)

Lesundet, bildet er tatt mot Tustna, En enslig stue/naust ytterst på bergkanten. Stillhet, utenom suset fra havet. 

Mot havet. En frossen ettermiddag. 

Slipesteinen. Her måtte en tålmodig stå å snurre steinen mens ljåen ble kvesset. Utenom sliten hånd så  var jobben med å dra slipesteinen kjedelig og du skulle være tålmodig når du stod ved steinen. Var sikkert ikke så ille, men som liten jente var det ikke så artig å være med på dette. Tiden gikk nok senere den gangen:-)

Ja, jeg vet... Tiden flyr og flyr. Og så jeg som skulle rekke, gjøre og ha gjort før jul. OG nå står jeg her og har ikke fått utført noe av det jeg hadde tenkt.
I denne stressa førjul-stund hadde det kanskje vært en idé å lært seg Yoga, pusteteknikk og stress mestring  En av mine metoder er turer. Gå på tur eller kjøre en tur for å se på spennende ting, bygninger naturopplevelser osv. Dette er avslapping og terapi. For en stund siden var jeg en tur helt ytterst i kommunen, og kom over flere perler
Hadde lyst til å vise dere noen bilder som symboliserer ro og tålmodighet.
Det blir jul likevel. 

Personlig tv-benk

Jeg ville ha noe helt annerledes, og noe som så gammelt ut til å sette fjernsynsapparatet på. Prøvde mange forskjellige møbler som er ment for slikt... Ingen ting passet meg.
Denne skapet fikk jeg av min mor. Den har egentlig en overdel, men som ble litt storromma.
Mange strøk med maling ble prøvd ut, men skapet var og ble kjedelig.
I ren frustrasjon tok jeg frem en skrape og gnikka løs rundt hjørner og langs lister.

Resultatet ble ganske stilig. Nå ser denne ganske nye skapet gammel og slitt ut.
Og med så mange flotte knotter det er å finne på markedet så ble det for vanskelig å velge.

Tok like godt en av hver jeg:)

Rosa i storstuen

Jeg tester ut rosa farger.
Litt skinnende gammelrosa gardiner sammen med blondegardiner ble ganske så stilig.
Inne i storstuen som den heter fra gammelt av så er det hele seks vinduer... var så heldig å finne disse gardinene som tilsammen ble kostende i underkant av 500 kroner til alle vinduene (med frakt)
Kjempebillig.
Dette bordet skal jeg male i rosa, kanskje ikke i denne rosafargen, men er på leting etter en gammeldags rosafarge. Ser for meg en med lit grått i?
Veldig spennende å jakte på den perfekte farge.
Som dere ser så har jeg forsøkt meg på denne fargen og den ble nok litt vel rosa.....
Noen vil nok hevde at det er helligbrøde å male dette bordet, men jeg gjør det likevel:-))

Herlige pelargoniene i vinduskarmen, dukken i voggen og en gammel lampe som er kjøpt på bruktbutikk. Danner et koselig gruppe.

Klem på dere:-))

Skuvseng på stua

Da har skuvsengen blitt flyttet inn på stua. Fylt med puter og hekla teppe utgjør den et hyggelig og stemningsskapende blikkfang.
Det er noe eget med de gamle tingene. De var laget for å gjøre nytte for seg, til å brukes. Men det som gjør det så spesielt er hvor fint arbeidet er utført. Ikke slarka bort i full fart.. Ikke at jeg vil henge ut dagens produsenter. De er flinke de, men se på detaljene på en "hverdags" Skuvseng. Knotter, kruseduller og fine former. I dag er slike former og detaljer vanskelig å finne.

Som en vakker dame i sin beste alder:-))

Denne lille krakken kom jeg over på en bruktbutikk. Malte beina, og luta av toppen. Den ble et artig lite bord.

Ha en fin dag.

Blått kjøkken

Forandring fryder, heter det. I mitt tilfelle så er jeg veldig ivrig på å forandre på heimen. Både inne og ute.
Jeg er glad i hvitt, og har og vil ha hvitt i mitt interiør.
Men; jeg har begynt å dra inn farger.
Her på gården er det en del ting som tidligere har vært malt, og ikke av meg. Noen av disse fargene kan få hårene til å reise seg av gremmelse, men de gammeldagse blå, grønne og rosa fargene er bare helt nydelige.
Det har vært en del feiling og prøving. Heldigvis får en kjøpt halvliters fargeprøver til 60 lappen. Heldigvis!

Noen av disse fargene har jeg forsøkt å få tak i. Ikke like lett bestandig. Har dratt med meg en gammel ljå til butikken for å finne den riktige blåfargen.


Å finne riktig blåfarge er ikke så lett. Etter en del prøving og feiling, fant jeg endelig denne.

Den heter Gustavisk blå, og er en ganske så "bonde-blå" farge. Jeg har malt en vegg på kjøkkenet med denne fargen og ble sååå fornøyd. Nå føles kjøkkenet mitt som en skikkelig bondekjøkken:-)

Ha en fin natt. Nå skal jeg tusle i seng, tror jeg.
Liker ikke vinden....

Fjøsdør

Da er ny fjøsdør kommet på plass. Endelig har jeg en dør som en kan lukke og åpne på folkelig vis.
Heldig er jeg som også fikk hjelp til å sette den inn.
Døra er dobbel slik at jeg kan komme inn med atv.. for å ta ut talle, eller noe annet fornuftig.
Utenfor døra skal det fylles med masse og planeres.
Og, som dere ser så mangler det enda litt maling på fjøset.. Problemet for bonden er høyden:-)
Må satse på lift.

Slik ser den ut, den nye døra. Nå er den malt hvit, og karmene rundt det ene vinduet er også malt.
Går å venter på byggfirma som skal skifte fjøs tak og vindskier. Jammen har det tatt på tiden, bestilte dem for snart ett år siden. Og siden da skulle de komme neste uke....
Begynne å bli lei av å vente.

I alle fall så ønsker jeg dere en fin dag.
Klem

Fisketur fra svaberg

Du verden det er mange år siden jeg stod med en fiskestang og fisket fra et berg. Minnene jeg har stammer fra turer sammen med min far ved Vikavannet. Lyse sommernetter, myggen som surret og lyden av fisk som hoppet.
For en tid tilbake så kom jeg over tilbud på fiskestenger i en sportsbutikk. Med minnene om mygg og fiskevann i en av skuffene ble det handel. Stolt bar jeg min nye investering inn i bilen og kjørte hjem. Stort var øyeblikket da vidunderet skulle pakkes ut og.... settes sammen?? Ja, for stangen kom i mange søte deler.

Stangen ble delvis satt sammen før jeg måtte gi tapt, og sette investeringen litt til sides. Heldigvis kom folk med fiske kunnskap på besøk.. Og etter noen overbærende hoderistning over mine tapre forsøk på å sette sammen stangen (hvor vanskelig kan det være, tenker du) Vel, når du ikke har klepet i noen fiskestang på lengre tid så husker du ikke om ratt eller spole skulle snu opp eller ned og hvordan sette på snøret og krok.

Men det ordnet seg. Og en vakker høstdag grep jeg stangen og gikk ned til mitt rolige sted... Dit hvor jeg går med tanker og finner roen. Dette var på en slik stille og klar høstdag da du hører at en knappenål faller til gulvet og en mild vind stryker deg fjærlett over kinn fra sør. Sjøen låg så stille og blank. Bare å være der ga fred i sinnet.

For å oppsummere min første fisketur så ble det noe klabb og babb... Kasteferdighetene var ikke så mye å skryte av, men det ble bedre etter hvert. Jeg krøkte en liten torsk, en furu og mye tang. Men etterhvert begynte jeg å få taket på dette, og koste meg gløgg i hjel i solen som låg lavt på himmelen. Det fikk så våge seg at jeg stod å fisket mens det ble fjære og ikke en eneste fisk følte seg fristet av kroken min.

Følelsen av å være ute, og kjenne på stillheten er bare ubeskrivelig. Min tålmodige lille Lucy fulgte med på fisket en liten stund, men mistet raskt interessen, og sovnet i en liten grop i fjellet.
Middagen denne dagen ble ikke fisk, men jeg ble så mye rikere på opplevelse. Dessuten er det noe med å mestere noe og ta tilbake fortiden.
Ha en fin kveld.
Klem

Hjemmelaga Furugjerde

Sammen med min gode venninne, Kathe og hennes sønn lagde vi for en tid tilbake vår versjon av en skigale. Tidligere var det et fint hvitt gjerde rundt, men ville ha noe mer personlig, mer meg. Litt annerledes;) 

Vi fant passelige tykke furutrær... mange.

Brukte ødelagte impregnerte gjerdepåler til å legge an på. Nå er det bare å dra stokken til sides når en skal ut og inn med hestene. Tre høyder passet god til hest. Med tiden så har nok hestene også barket furustokkene. Passer bare på å snu dem av og til slik at de blir jevnt oppspist:-)).

Synes det ble stilig. Blir det ikke ridebane her, så ser jeg for meg en frukthage, kombinert grønnsaker. Og da skal jeg ha sånt gjerde rundt.

Og her skal ridebanen ligge. Målene blir 20 gange 35 meter. Litt mindre enn standard mål, men blir passelig for mitt bruk.
Rundt den skal det være hvitt gjerde, men synes at furugjerdet ble like så stilig.
:-)

Fjøsdør

Carl Larsson 

I dag får jeg endelig på plass ny fjøsdør. Gleder meg til å kunne ta tak i et håndtak, vri om og åpne døren. I lengre tid har jeg måttet binde fast døren, slå planker på tvers over døren for å holde den sammen osv...
Nå får jeg hjelp til å sette inn en bred og flott dør.
Hurra!!!

Bildet ovenfor er et bilde av den svenske kunstneren Carl Larsson (min ynglingsmaler).  Elsker grinder, litt kaotisk voksende planter og et herlig gårdstund. Blir så glad inni meg når jeg ser slike bilder.


Ikke så vanskelig å glede:-.))

Ha en fin dag.

Modige farger

Om det er noen som har blandet til fargen rundt døren og vinduene på dette fjøset vet jeg ikke, men jeg synes at valg av farger er både modig gjort og artig.
Ikke noe typisk syn å se slikt på fjøsbygninger, men jeg liker det.
Hver gang jeg kjører forbi så slakker jeg opp å bare ser.

Denne grønne mint fargen er bare så lekker.  Kanskje ikke alle som er enig i at den passer på et fjøs?

Ellers er fjøset malt i de tradisjonelle fargene, rødt og hvitt. Men, det er den grønne pastellfargen blir liksom prikken over Ièn, og gjør fjøset spesielt og personlig.
Jeg liker, men ville nok ikke gjort det samme på mitt fjøs.....

Fjøsvegger

Nytt og gammelt.

I og med at jeg selv har oppussing på både fjøs og hovedbygning er jeg veldig! opptatt av hvordan andre vegger har det... og ikke minst form, farger og måte.
Jeg jobber som journalist og postbud. Dermed får jeg mulighet til å farte rundt omkring og studere bygninger  Og for et mangfold!

Kommer til å legge ut litt "anonyme" bilder av bygninger jeg passerer i fremtiden. Dels for at jeg synes det er fryktelig artig å samle på, men også for at jeg synes dette må deles med flere.

Denne veggen tilhører en ærverdig gammel driftsbygning i kommunen. Det er bare så flott å se alle detaljer og utskjæringer. Heldigvis har nye eiere begynt å pusse opp stedet så bygningene vil bli bevart for fremtiden. 

Dette er hovedhuset på et fraflytta småbruk. Klatrende eføy og kaprifolium er vakkert, men jammen gjør de stor skade om en ikke passer på. Her har kaprifoliumen begynt å rive bordkledningen av huset. Sørgelig å se. 

En meget vakker fjøsvegg. Forskjellige måter å bruke stokker, panel og stein. Både liggende, stående og tømmer. Masse  teknikker som sammen skaper en veldig spesiell fjøsvegg. 

Hjemmelaget kunst

Jeg har tenkt.....
Kreativitet, skape og kunst. Hva er kunst? Jeg forbinder kunst med ting som er laget av både mennesker og natur.... Noe som bidrar til at jeg kan føle behag, sinne, sorg og glede. Noe som er vakkert, og som du kan hvile øynene på.
Er interiør kunst? Ja, mener jeg. Personlige ting satt sammen for å skape et inntrykk og en stemning.

Øverste bildet. Et gammelt trau, på en gammel stol. Gipsdamen ved siden av er laget av min gammelonkel, Kristoffer Leirdal. Plante på pidestall. Synes dette ble en  fin komposisjon. Fargene skaper harmoni, og er det er godt å hvile øynene på dette.

 Dette bilder er det min bestemor som har vevd. Hun har brukt saueull til å veve av og brukt ullen til lage en måse.Veldig spesielt.  Har bestandig vært glad i dette bildet. Litt usikker på hvordan jeg skulle fått renset/vasket teppet?

Hva med dette?
Masse ting satt sammen, hengt opp og skaper en mølje av masse ting... Pors i taket sammen med trekruver.. Neppe kunst, men veldig personlig:-))

Ha en fin dag.

Deilig høst

Så deilig.Selv om luften er skarp, så kjenner en den milde vinden som bærer med seg dufter av epler, gress og sjø. Sommeren er definitivt på hell, men nå kan en begynne å roe seg ned. Sauene får beite på “nyenga”. Grønt gress smaker godt.

Koselig å se på gjengen min som går å gresser. Værlamma er sendt på slakt, og nye sauer er kjøpt inn. Flokken min vokser seg sakte men sikkert større. Nå er jeg straks halvvegs til et halvt årsverk.

Og hesteprosjektet går faktisk også ikke så værst. Positive lovord, men har jo ikke fått noen økonomiske lovnader enda da….

Veldig spendt på Innovasjon Norge.

Søkte Smil-midler i går, håper det går igjennom. Det er på et beiteprosjekt. Og beite trengs det når flokken av dyr vokser.

Ha en fin dag.

Klem

Mer sau

I går var jeg å henta mer sau. En flott dame og god venninne skal dessverre slutte med sau, og jeg er så heldig å få kjøpt dyr av henne. Denne flotte flokken har nettopp kommet inn i sitt nye hjem, og er slett ikke sikker på om de synes noe om den nye leiligheten.
Dyra er av gammelnorsk spel og noen er blanda med litt pels-sau. 

Noen av lamma smøg seg elegant ut av bingen, så jeg måtte slå for et ekstra stengsel for å holde dem  innenfor en stund. Klart det er kjekkere å gå på forbrettet og oppi maten:-)

Bildet er tatt med mobil og viser noen av gårdens sau. Nå begynner antall sau på gården å bli tosifret:-))  Nye sauer er i binge for seg selv, mens de andre får gå ut og inn som de vil. Men mat inne må alle ha:-))

Enkelt skigjerde

Bildet er lånt fra nettet. 

Jeg har bestandig så glad i skigjerder. De er så nydelige, grove, rustikke og enkle. Vet ikke hva det er med naturmaterialer som tiltrekker meg, men har så lyst til å lage min versjon av skigjerde ved kysten...

Bildet viser kontrastene som er så flotte sammen. Teksten på bildet er enkelt skigjerde, og jeg husker dessverre ikke hvor jeg lånte bildet.

Helt nydelig, men jeg kan ikke denne teknikken, men det ser ikke så veldig vanskelig ut.

Det er nok mest i innlandet og oppi dalene at slike gjerder blir bruka. Mulig at det er klima som gjør at de råtner fortere opp ved kysten?

I alle fall så har jeg begynt å lage et "liggende skigjerder". Har ikke bilder enda, men synes det så langt ser lovende ut. Først og fremst skal jeg ramme inn ut og inn gang til hestene med et slikt. Legges det tett nok, kan det også holde ut sauene (kanskje).

Billig, vakkert og praktisk.
Akkurat slik jeg liker det:-))

Søker pastell-farga øremerker

 Som dere alle sikkert vet så må dyra merkes med Id- nr. Dette for å kunne si hvor dyret er født, hvem de stammer fra osv.
Veldig smart.
Men, det begynner å bli små ører på dyrene etterhvert.
Som bonde skal vi sette på vårt merke i begge ørene på dyret med det samme det er født. På den ene siden en liten elektronisk brikke, og på andre siden et plastmerke som bildet ovenfor.
 Men, kjøper du dyra av andre, skal fremdeles opphavsmerkene være på, og du skal i tillegg sette på et hvitt merke. Dette skal fortelle at dyret er kjøpt, og av hvem.
Så har du kåra væren din. Skal den i tillegg ha et lilla merke, og skulle du til alt overmål kjøpt dyret utenfor Norge, må du ha på et rosa øremerke...

Stakkar Lille My, av rasen Gammelnorsk spel. Ikke så store ørene, og skulle en eller annen finne på at vi må inn med mere merker som skal fortelle ett eller annet.
Foreslår jeg at det kanskje må begynne å prates om dyreveldferd først!
Det er rett og slett ikke plass til flere merker på sånne som Lille My.

Men tilbake til fargene på øre merkene.
Os id som lager merkene, har kjempefine produkter, men dessverre i standard farger. Rødt, blått, gult og grønt. Siden både lilla og rosa var opptatt, har jeg ikke noen spesielle farger å velge i.

I dag bruker jeg rødt i ørene på mine dyr, men jeg kunne tenkt meg en stilig pastell-farge.

Har henvendt meg til Os, men fikk ikke store forhåpningene om noen rosa ører hos meg....

Hvorfor kan vi ikke ha slike farger i Norsk landbruk? Er vi for mannsdominert eller?

2. slåtten

Da er liksom høsten her...
Ja, tenker litt slik når 2. slåtten er ferdig og vinterforet er sikret. Ikke tro at jeg er lei meg og tenker. Å nei, nå er vinteren snart her...
Tvert i mot. Jeg er så veldig glad i høsten. Fargene, luktene og mørke kvelder med talglys. Dyrene stunder (og jeg) mot å få komme inn. Hestene får allerede være inne om natta.
For oss med mye dyr som er ute på beite er det av og til at de liksom jumper over gjerdet, og er på helt andre steder enn meningen var. Dette er en av grunnene til at det er deilig å sette inn dyra. En vet liksom hvor en har alt:-))Så når regnet pisker mot ruten, og vinden uler i takrenna. DA er det godt å fyre i ovn, og tenke på at alle har det bra.

Nå når andre slått er ferdig kan en liksom ta litt ferie. Pusle rundt, male inne og ute.

Og så klart er tiden kommet til å komme på alt en burde ha gjort før vinteren kommer.

Og da kommer jeg på det!!! Jeg venter på de som skal skifte fjøstak skal dukke opp.... !!!
Så nei, jeg er ikke klar for vinteren.

En annen ting med høsten... Nå står hagen på det aller, aller vakreste. Sommerplantene bugner over av blomster, og vil gjøre dette til frosten kommer.

Jeg har tro på en vakker høst, og masse deilige dager ute.

Klem

Prosjekt fjøsvegg

Jeg går å venter på at firma snart skal komme for å skifte fjøs-tak. Driftsbygningen på gården treng sårt vedlikehold og kjærlighet.
Jeg maler rødt både fjøs, hund og meg selv. Fint blir det og:)
På østsiden av fjøset har jeg så smått begynt å male, men det svarte "hullet" som vedskjulet har vært har irritert meg lenge. Lite fint og trist.
Fikk ideen om å kjøpe espalier og snekre dem opp som en vegg.
Rundballen er kanskje ikke så vakker, men den hører til på en gård.

Espalieren skjuler også delvis det som er innenfor, litt rot, litt fornuftig og så videre. Så klart når en har begynt å dandere, så baller det bare på seg.

Midt-stokken måtte få en chabby hvit look og en gammel melke-sil fungerer som blomsterpotte. Et reinsdyrhorn... (som ikke finnes her) ble hengt opp.
Føler meg riktig så kunstnerisk.

Melkespann mot en rød fjøsvegg... Åååå så flott! Det hører sammen. Jeg ønsker meg en STN ku, en som kan gå sammen med hestene, og sauene....
Ja ja.

En liten avlegger av pelargonium gjør seg oppe på melkespannet.
Så fornøyd med min nye fjøsvegg.
Får passe meg i vinter slik at jeg ikke brøyter ned min nye og flotte vegg.