Ny låvebru

 Endelig!.
Den nye låvebrua er kommet på plass. Får så være at den ene låvedøra ligger til "tørk" og at den andre halvdelen av brua  mangler. Å se den nye brua som ligger og skinner vakkert . Synet gjør  godt langt inn i sjelen. Fikk god hjelp, og takk og lov for det... Uten den vet jeg ikke riktig hvordan det hadde gått.

 Slik så det altså ut i vår, etter mye og tung snø hadde lavet ned i påsken. Kombinert med takras som bidro til at den gamle låvenbruen falt sammen som en korthus.
Du verden, så trist et syn. Det gjør noe med en når slikt skjer. En føler seg så ganske alene. Nesten så jeg ønsket meg en rekkehusleilighet.... Heldigvis gikk anfallet fort over, og optimisten tok over.

 Dyrt å reparere. Bare for den ene halvdelen ble det kjøpt inn materialer til mange tusen kroner. Bruker så klart impregnert.
Vil helst unngå at jeg må bytte bru så ofte. Langt spenn mellom låve og steinbru gjorde at en måtte legge tett. Vil helst ikke at traktoren skal falle ned...

Når en driver slik å reparerer og flikker på hus så oppdages det ofte andre ting som også må utbedres.. Og med et gammelt fjøs fra forrige århundre sier det seg selv at det dukker opp uante utfordringer, og at det er mye som må gjøres. Så klart har min far flikka her og der, men tidens tann (det har faktisk gått noen år) gjør at mye må tas etter... Men jeg sier det igjen (mest til meg selv)at det ordner det seg. Og tar en litt vedlikehold etterhvert som en har penger, så blir det ordning.

Tror at en må tenke positivt når en bor på en gård. Jeg er ikke rik, og har for det meste syv tommeltotter, men jeg har en stor porsjon optimisme på lager, og da er halve jobben gjort:-)).

PS. Noen av bildene er tatt med mobil, så kvaliteten er nok ikke på topp.

Hjemmesnikkret platting av rekved

 Stolt vil jeg vise min versjon av en platting i hagen. Den har altså ikke kostet mer enn skruer, diesel, duk og noe jordpakking på enga....
Materialene har jeg samlet i fjæra. Etter at Dagmar og Berit og andre sinte vinder har frest over kysten vår, så har det vært en fryd å gå å lete etter skatter i fjæresteinene.
Utrolig mye en kan finne, og særlig de grå og slitte fjølene som stammer fra ett og annet uheldige naust gir ett vakkert og særpreget utseende. Jeg brukte både rundstokker og fjøler. I bakgrunnen har jeg satt opp en le-vegg, og i blomsterbedet som også er laget av materialer funnet i fjæra er det plantet med røde og gule roser. De røde skal klatre opp og rundt platten:-))

 En ødelagt ute lampe er blitt til en personlig blomsterpotte. Selv om gulvet er litt ujevnt på platten så bidrar dette til å gjøre platten veldig personlig... litt meg dette:-))

Enda er jeg ikke ferdig... Har en armeringsmatte, eller halve. Den skal settes opp mot nord, og skal fungere som klatrevegg for eføy og kaprifolium. I tillegg skal forhåpentligvis klatreroser klamre seg fast i matten langs kanten. Kanskje kan jeg finne på noe smart til "tak"?

Veldig fornøyd med mitt bidrag til gjenbruk. Denne type materialer vil nok ikke vare evig her på  land, og jeg må vel kanskje vurdere å behandle den med noe. Ikke for det; Det er mer enn nok av materialer å finne i fjæren. Ikke minst skal jeg finne meg mer til både bruk i fjøs, gjerde og andre spennende ting.

Ha en strålende dag.

Grov skjønnhet

 Grov skjønnhet... Nesten beskrivelsen av det å være en bonde.
Aner at jeg kanskje faller ned i den idealistiske grøften og det er i utgangspunktet ikke meningen.
Jeg fikk så lyst til å dele noen tanker om denne livsstilen.
Å være bonde er et vakkert yrke. Du sørger for at det skal vokse og gro rundt deg. Bonden jobber sammen med naturen, (stort sett) Mange og tunge løft, avgjørelser og lange dager bidrar til at gården, bygda og landet er fruktbart og gir levende bygder.  Det vakre er i at det gror, fødes nytt liv og at all kulturhistorie blir bevart i form av at hus og beitemark blir holdt i hevd..
At du står med furet værbitt ansikt og mørke renner under lakkerte negler får så være. At du må bare en liten tur i fjøset i nye røde sko, og oppdager at du har en klatt med sauemøkk under skoen, er bare sjarmerende....
At du oppdager fem minutter før du skal kjøre på jobb at sauene er på helt andre steder enn innenfor gjerdet.... og du oppdager at de har hatt fest i rosehagen, og roseknoppene du gledet deg til å se springe ut er spist opp... Vel, alt dette har sin sjarm (ikke minst en uke etterpå)

 Spørsmålet som har gått igjen hos de som bor på de beste vestkanter og andre utkanter..  er subsidiene som staten tilbyr bønder...
Når det er snakk om tilskudd til bønder setter mange seg opp i godstolen og griper hardt rundt armlenene og det knaker i fjernkontrollen . Fysj og flate for noen sløsing med penger,tenker de, og fysjer Dagens Næringsliv og Kapital til sides.

Er Norsk mat så dyrt, egentlig?
Faktisk ikke. Vi bruker mindre penger på mat enn mange i andre land. Klart at vi alle kunne tenke oss billigere oster og andre spennende pålegg, men vi har ren og god mat.

Men jeg skulle ikke  hive meg inn i noen landbrukspolitisk drøfting, bare si noe om den grove skjønnheten i bondeyrket, og kanskje nettopp dette at så mange tenker noe om bønder, møkka spredning og på det igjengrodde landskapet. Hva hadde vi som nasjon egentlig vært uten bonden??

Jeg er stolt av å eie en gård og på en måte drive gården.

Sauetalle

 Lenge siden...
Vel, det har vært en travel sommer med mange hendelser. Ny låvebru, fikk berga tørhøyet.. (mirakel) Male hus og fjøs og masse annet.
Men du verden som jeg har kost meg.
Å være bonde mens en samtidig jobber 100 prosent er i perioder travelt.
Hvorfor gjør jeg det???
Vel, å jobbe med dyr, få det til å vokse og gro rundt meg er viktig og tilfredsstillende. Planen er at gården med tiden skal bli en del av inntektsgrunnlaget.
Det meste her er gammelt og tungvindt. Å spa talle med møkkagreip og spade er nok ganske gammeldags i dag, men det er eneste alternativet for å få ut tallen fra den gamle avdelingen av fjøset.

Denne delen av fjøset har ikke vært brukt på flere år, og tallen er fra flere år tilbake. Ganske tørr og lett  å spa ut.

Gleder meg til å få sauer inn i denne delen av fjøs. Noe eget med gamle tømmervegger og så lavt under taket at en risikerer å få kul i hodet. Litt sjarm med det og. Når tallen er ut, skal jeg skure veggen med grønnsåpe.

Som dere ser så er det en del å ha ut, men med god hjelp går alt så meget bedre.

En kurv fylt med glede

Stemor

I regnbuens farger. Når de blir stellet og passet på så varer de helt til høsten. Jeg er veldig glad i denne lille blomsten. De passer så godt i både gamle kurver, i bed og tønner.

I dag får jeg besøk fra Elverum, mamma kommer for å hjelpe meg med male hus og gjerder og vasking av stabbur. (har veldig snill mamma)

Nå sitter jeg og går igjennom husets tilstand i tankene... Det vil si om jeg kan slippe henne inn, eller ikke:-)

Rart hvordan vi stresser med å få i orden på huset når vi får besøk... Det går nesten på æren løs og  vårt rykte som god kvinne står på spill om huset ikke skinner...

Sikkert bare tull og tøys, og skal en følge disse selvpålagte krav, så sliter en seg rett og slett ut. Men, en må jo ha en viss standard, tenker jeg.

Så i stedet for å sitte å fundere på om jeg skal la mamma sove i fjøset, så må jeg heller kanskje sette igang med å vaske:-) (overdriver altså)


Men, poenget mitt er at vi vasker hus for mange ting.
For å ha lov til å sette oss ned og slappe av, for å ta imot besøk, når vi skal reise bort (rent hus når vi kommer hjem) og før høytider.
Vi har innarbeidet et ritual med vaskingen vår. Kanskje gjør den oss helere som kvinne??

Ha en fin dag.

Hjemmelaga te

Naturlig hushold, tilbake til naturen.. Selvhjelpen. Det synes jeg høres spennende ut ... Og som ledd i ny og bedre hverdag.... har jeg begynt å satse på egne produserte produkter. Nå må jeg skynde meg å si i fra at det blir veeeldig lenge til jeg hiver børssa på ryggen å fyker til fjells for å jakte middag, eller slakte et av mine søte lam.. (de sender jeg til slakteriet, og tar tilbake litt av kjøttet) Men har sådd og planta en del grønnsaker og nå har jeg kasta meg over andre nytelsesmidler:-)

Nylig var jeg å samlet råvarer som som skal tørkes og brukes til te.

Blåbærlyng

Bringebær

 Har lest til øyet har blitt stort og vått om hvilke fantastiske egenskaper, og muligheter en har med å bruke fra naturens spisskammers.

Jeg konkluderte med at jeg måtte holde ambisjonsnivået nede og ikke drepe den lille spiren av engasjement.




Derfor bestemte jeg meg for å begynne i det små. Har plukket to sorter som jeg vet jeg liker smaken av bærene fra. Buntet sammen kvistene og hengte dem opp på en mørk, og tørr plass. Her skal de henge en stund. Når de skal brukes skal de trekkes både lenge og vel i kokende vann... Så får vi se hvordan dette blir.
Ikke sikkert det vil bli smakende annet en varmt vann og gress:-)

Noen erfaringer?

Bygger platting

Jeg bygger platting av stokker og fjøler som jeg finner i fjæra. Min platting vil nok ikke bidra til at erfarne snekkere, eller hobbytømmerer nikker bilfallende til mitt arbeid. Men, det er heller ikke målet med denne rakvedplattingen.

Jeg vil lage noe som jeg har laget, og matrialet som jeg bruker har jeg funnet selv.

I vår har det vært mye å finne i fjæra, takket være alle stormene som har hærjet med landet vårt.

Plattingen min blir rundt 9 kvadratmeter.. og jeg legger den ved siden av nyetablert hagedam.

Litt hjelp av gårdens uføretrydet katt, gamle Leif Vidar som voktet arbeidet med argusøyne. Til tross for at han fyller 12 år i år, så er det ingen ting å si på hverken syn eller matlyst.

Jeg ser for meg å lage rekkverk av rekved, Drømmen hadde jo vært å hatt tak over, i form av eføy som vokser langs bjelker. Mot vegen har jeg tenk å ha en armeringsmatte som med tiden skal fylles med grønne klatreplanter. Tror det blir bra. Men, det vil nok ta litt tid for å finne all matrialene som trengs. Har egentlig ingenting å si, morro å “jakte” på de rette fjølene.

Tulipaner

 Synes at alt er så sent i år. Kan ikke huske at epletreet har stått i blomst først på juni, og at tulipaner og liljer faktisk står i blomst enda.


Årsaken kan nok være at temperaturene den siste tiden har ligget godt under 10 grader, og enkelte kvelder nesten har krøpet ned til 0 grader.




I fjor høst fikk jeg tak i en del løker for en veldig hyggelig pris. Var så spendt i vår på å se hva som ville dukket opp. Det varte og rakk, og ingen ting kom opp... Tilslutt tenkte jeg at shitt au... Plantet nok for sent..
Men, stor var gleden da det i midten av mai dukket opp den ene etter den andre fargeglade blomst opp fra jorden.

Ved en liten bekk

 Øst for huset ligger det gamle steinbordet og rett bortenfor det renner en liten bekk. Tidligere gikk vegen forbi rett ovenfor husa, og vegen ble heldigvis flytta lengre opp i begynnelsen av 1980-tallet. (ikke så lenge siden) Tidligere stod stabburet ovenfor huset, men på grunn av omlegging av veg så ble det flytta og sperrer nå utsikten fra steinbordet ned mot vegen. Men det blir også lunere av at huset står der det står. 
Bekken renner gjennom en opp-mura bro, og ender opp i et rør som går forbi stabburet.

 Det gamle steinbordet er plassert under et stort hyll-tre som under en storm måtte gi tapt. Heldigvis hadde det mange avleggere, og de har klort seg fast, og nå begynner det å danne seg et lite tak av grønne blader over bordet. 

På stabbursveggen har jeg i år pyntet opp med litt svart smijern, geranium og sorte fugler. Jeg har en forkjærlighet for ravn, og selv om disse fuglene er av en blanding av and og måke...? så minner figurene meg litt om den mystiske ravnen:)


Ha en fin dag. 

Grønnsakdyrking

Fikk for en tid tilbake tak i pallerammer, så i år bestemte jeg meg for at jeg skal prøve meg som grønnsak-dyrker.  Jeg har laget meg potetåker og annen åker... (Innenfor en mengde som det går an å håndtere.) Ikke flere rader med grønnsaker som vil gi en forventet avling på flere bøtter... Neida, dette er bare et prøveprosjekt. 

Satte to rammer i høyden, la duk i bunn og begynte å kjøre jord nedenfor fjøset. Blandet hestemøkk og kjøpjord. Det gikk to trillebårer med møkk og to sekker med jord (100 liter) i hver ramme. 

 Litt hjelp hadde jeg også :-)

 I kassene har jeg sådd gulerot, reddiker, rødbeter, purre, salater og urter.  Litt senere falt jeg for fristelsen i å kjøpe meg to rammer ekstra, og i de har jeg plantet jordbær:-)
På toppen la jeg gamle vindusruter, og hele greiene ble et lite drivhus som kan brukes til så mangt.
Rammene har jeg malt hvite i dag, men vurderer om jeg skal male dem brune..

Blir spennende å se om det blir noen poteter, jeg har vel prøvd meg på en sort som egentlig ikke trives her ved kysten.... 

Mandelpotet som jeg fikk av min mor og kjæresten her i vår har begynt å spire. Disse satte jeg ned en rad av. Har hørt at mandelpoteten ikke liker klima her hos meg, og jeg venter i spenning for å se hva som skjer. I skrivende stund ser jeg at små blader som stammer fra poteten som stikker så vindt opp fra jorden..
Noen som har erfaring med mandelpotet i kasser?

Gammel setergrend

En flott spasertur fra  ski hytta i Aurdalen og oppover en gruset veg som strekker seg gjennom fredet skog og flott natur fører oss frem til setergrenda i Sølømen. Her står fjøs og seterskjul i ganske god forfatning. 

Man tager det man haver... Her er taket av eternitt og deler av vegger er av plater, likevel er dette er lite stykke norsk kulturhistorie, etter min mening. 

Spesielle porter. En stor og en mindre, mon tro om den var ment for småfe som geitene? Spesielt og artig å se. 

Ulike byggeteknikker 

vakker seterstøl, omkranset av gammel gjerding og bjørkeskog. 

sniktitting inne i ett av fjøsa viser enda båser og binger for dyra. Enda henger rørene som ble brukt til melkingen. 

Og den gamle selen til hesten henger på en bjelke i enden av fjøset.  

Tilbake

Jeg har hatt en lang bloggpause, av forskjellige årsaker. I tillegg har jeg blitt sykmeldt. Tiden bruker jeg på å lære med å slappe av og puste.Noe jeg fikk lære ikke var så enkelt som jeg trodde.. (jeg har ikke pustet med magen, men oppi brystkassen) I tillegg har jeg lært avspenningsøvelser som jeg opplever hjelper meg.  
Innser at visse deler av mitt liv må forandres og vet at jeg står ovenfor noen valg som må gjøres. 
I alle fall har jeg begynt å jobbe aktivt for å få på plass et tilbud som går på hest som helsearbeider. 
og arbeider nå med å få alle papirer i orden for å kunne søke støtte til å bygge ridebane, toalett, påstigningrampe, osv.
Jeg går spennende tider i møte, og føler at jeg snart er klar til å brette opp ermene. 

Der for låvebrua

 Takras med våt og tung snø passer dårlig med råttent treverk. Natt til i dag gikk den ene delen av låvebrua i bakken.
Ikke noen bombe, og når jeg tar elendigheten nærmere i øyesyn så fatter jeg ikke at jeg har turt å oppholde meg oppå den med å lempe høy og sånt!! 
Enda henger den andre delen av låvebrua (den som jeg trodde ville gå først) Synd egentlig. Nå må jeg på ett eller annet vis få revet den selv. Føles mye mer trøblete enn å bygge ny:-)

 Blir greit å få satt opp ny bru, men først må jeg rydde opp. Må vente på at snøen forsvinner først. 

 Klart det ikke er noe moro å se på dette, men kan altså ikke la sånt gå inn på meg. 

 Jeg har altså tenkt å legge ny låvebru selv. Hvor mye hokuspokus kan det være å starte med å legge kraftige dragere ned i "hakkene" i veggen? (skal ikke kjøre traktor på brua, bare gå på den) Deretter legger jeg tett gulv på drageren. Nekter å tro at dette er ikke noe jeg ikke har mulighet til å klare selv!

 Det var min far som la låvebrua, men han brukte ikke impregnert. Det går jammen ikke lange tiden før treverk råtner. 
Tror han skar materialene selv.

I dag har solen glitret og bidratt til at verden ikke har vært fult så trist og våt. Selv om mørke skyer truer i bakgrunnen så er livet på en gård herlig.
Selv om ikke bonderomantikken bestandig holder stikk, så synes jeg at det er flere dager med gleder, enn med prakk og styr.
Ha en fin dag.

Snart lamming

 Etter en lengre bloggpause har jeg rukket en god del.. Blant annet å forberede meg på lamming..
Den begynner neste uke og jeg er så spent.

 Jeg parer ikke lamma, så denne søte frøkna må vente til neste vår før hun får egne lam.

 Men, Kjære Vene skal snart lamme. Rundt den 14. april begynner en av vårens store begivenheter hos meg. I og med at jeg har begynt på igjen med sau er ikke flokken min så stor i år.
Bare fem sauer skal ha lam.

Regner med at det kommer ca 7 lam. Ikke sikker på at alle har tvillinger.

Bjellene henger klare til at sauene skal slippes. Så jeg tror på sommeren, selv om vi for øyeblikket snør ned.
God Påske:-)