Enkelt skigjerde

Bildet er lånt fra nettet. 

Jeg har bestandig så glad i skigjerder. De er så nydelige, grove, rustikke og enkle. Vet ikke hva det er med naturmaterialer som tiltrekker meg, men har så lyst til å lage min versjon av skigjerde ved kysten...

Bildet viser kontrastene som er så flotte sammen. Teksten på bildet er enkelt skigjerde, og jeg husker dessverre ikke hvor jeg lånte bildet.

Helt nydelig, men jeg kan ikke denne teknikken, men det ser ikke så veldig vanskelig ut.

Det er nok mest i innlandet og oppi dalene at slike gjerder blir bruka. Mulig at det er klima som gjør at de råtner fortere opp ved kysten?

I alle fall så har jeg begynt å lage et "liggende skigjerder". Har ikke bilder enda, men synes det så langt ser lovende ut. Først og fremst skal jeg ramme inn ut og inn gang til hestene med et slikt. Legges det tett nok, kan det også holde ut sauene (kanskje).

Billig, vakkert og praktisk.
Akkurat slik jeg liker det:-))

Søker pastell-farga øremerker

 Som dere alle sikkert vet så må dyra merkes med Id- nr. Dette for å kunne si hvor dyret er født, hvem de stammer fra osv.
Veldig smart.
Men, det begynner å bli små ører på dyrene etterhvert.
Som bonde skal vi sette på vårt merke i begge ørene på dyret med det samme det er født. På den ene siden en liten elektronisk brikke, og på andre siden et plastmerke som bildet ovenfor.
 Men, kjøper du dyra av andre, skal fremdeles opphavsmerkene være på, og du skal i tillegg sette på et hvitt merke. Dette skal fortelle at dyret er kjøpt, og av hvem.
Så har du kåra væren din. Skal den i tillegg ha et lilla merke, og skulle du til alt overmål kjøpt dyret utenfor Norge, må du ha på et rosa øremerke...

Stakkar Lille My, av rasen Gammelnorsk spel. Ikke så store ørene, og skulle en eller annen finne på at vi må inn med mere merker som skal fortelle ett eller annet.
Foreslår jeg at det kanskje må begynne å prates om dyreveldferd først!
Det er rett og slett ikke plass til flere merker på sånne som Lille My.

Men tilbake til fargene på øre merkene.
Os id som lager merkene, har kjempefine produkter, men dessverre i standard farger. Rødt, blått, gult og grønt. Siden både lilla og rosa var opptatt, har jeg ikke noen spesielle farger å velge i.

I dag bruker jeg rødt i ørene på mine dyr, men jeg kunne tenkt meg en stilig pastell-farge.

Har henvendt meg til Os, men fikk ikke store forhåpningene om noen rosa ører hos meg....

Hvorfor kan vi ikke ha slike farger i Norsk landbruk? Er vi for mannsdominert eller?

2. slåtten

Da er liksom høsten her...
Ja, tenker litt slik når 2. slåtten er ferdig og vinterforet er sikret. Ikke tro at jeg er lei meg og tenker. Å nei, nå er vinteren snart her...
Tvert i mot. Jeg er så veldig glad i høsten. Fargene, luktene og mørke kvelder med talglys. Dyrene stunder (og jeg) mot å få komme inn. Hestene får allerede være inne om natta.
For oss med mye dyr som er ute på beite er det av og til at de liksom jumper over gjerdet, og er på helt andre steder enn meningen var. Dette er en av grunnene til at det er deilig å sette inn dyra. En vet liksom hvor en har alt:-))Så når regnet pisker mot ruten, og vinden uler i takrenna. DA er det godt å fyre i ovn, og tenke på at alle har det bra.

Nå når andre slått er ferdig kan en liksom ta litt ferie. Pusle rundt, male inne og ute.

Og så klart er tiden kommet til å komme på alt en burde ha gjort før vinteren kommer.

Og da kommer jeg på det!!! Jeg venter på de som skal skifte fjøstak skal dukke opp.... !!!
Så nei, jeg er ikke klar for vinteren.

En annen ting med høsten... Nå står hagen på det aller, aller vakreste. Sommerplantene bugner over av blomster, og vil gjøre dette til frosten kommer.

Jeg har tro på en vakker høst, og masse deilige dager ute.

Klem

Prosjekt fjøsvegg

Jeg går å venter på at firma snart skal komme for å skifte fjøs-tak. Driftsbygningen på gården treng sårt vedlikehold og kjærlighet.
Jeg maler rødt både fjøs, hund og meg selv. Fint blir det og:)
På østsiden av fjøset har jeg så smått begynt å male, men det svarte "hullet" som vedskjulet har vært har irritert meg lenge. Lite fint og trist.
Fikk ideen om å kjøpe espalier og snekre dem opp som en vegg.
Rundballen er kanskje ikke så vakker, men den hører til på en gård.

Espalieren skjuler også delvis det som er innenfor, litt rot, litt fornuftig og så videre. Så klart når en har begynt å dandere, så baller det bare på seg.

Midt-stokken måtte få en chabby hvit look og en gammel melke-sil fungerer som blomsterpotte. Et reinsdyrhorn... (som ikke finnes her) ble hengt opp.
Føler meg riktig så kunstnerisk.

Melkespann mot en rød fjøsvegg... Åååå så flott! Det hører sammen. Jeg ønsker meg en STN ku, en som kan gå sammen med hestene, og sauene....
Ja ja.

En liten avlegger av pelargonium gjør seg oppe på melkespannet.
Så fornøyd med min nye fjøsvegg.
Får passe meg i vinter slik at jeg ikke brøyter ned min nye og flotte vegg.

Naturhushold

 Naturhushold.. Et ord fylt med ettertanke. Selvberga, lage maten sin selv, dyrke maten selv. Et ordtak heter at: "Nød lærer naken kvinne å spinne"

Nå er jeg ikke særlig nødende, og heller ikke går jeg rundt naken. Dessuten så har jeg altså sett, men aldri prøvd å meg på å utføre hele prosessen fra sau til genser.

Men ripsbær og produkter som du kan lage av disse litt sure og beske bærene.... Har ikke prøvd det heller. Og med stort overmot gikk jeg igang.
En venninne har tre prektige busker. De var beskyttet med not og netting fra grådige troster. Under dette bugnet det med røde bær som hang som perler på snor.
Her skulle jeg plukke. Fort gjort, tenkte jeg.
Den gang ei.
Da jeg skulle prøve meg på å komme til under not og netting satte det seg fast i grener og nektet meg innpass, og til tider hang jeg også fast. Bærene var ofte skjult under tunge greiner og venninnens katteunge holdt på å skremme livet av meg under ripsbusken flere ganger. Skal love dere at det erskremmende å bli Angrepet under mørke greiner som er fulle av rips..
Når katten hadde utført oppdraget suste den unna med krom rygg og hale på snei. Hoppet litt sidelengs for en usikker hund og suste under en platting. Bare en svart svaiende hale vistes.
Så kom knotten... Og mens myggen bet, og hånden hadde surret seg inn i grønn nylon-not så ble bøtten sakte med sikkert fylt. Dog får det være at ett og annet bladet fulgte med.
Tro meg, når knotten bet som hardest så var ønsket om å bli ferdig større en tanken om natur-husholdet.

Men her er bøtten, og etter litt rådføring med min mamma (som er en husmor med stor H) er vi enige om at jeg skal lage ripsgele..
Men det blir i morgen.

Ha en fin kveld.

Ny låvebru

 Endelig!.
Den nye låvebrua er kommet på plass. Får så være at den ene låvedøra ligger til "tørk" og at den andre halvdelen av brua  mangler. Å se den nye brua som ligger og skinner vakkert . Synet gjør  godt langt inn i sjelen. Fikk god hjelp, og takk og lov for det... Uten den vet jeg ikke riktig hvordan det hadde gått.

 Slik så det altså ut i vår, etter mye og tung snø hadde lavet ned i påsken. Kombinert med takras som bidro til at den gamle låvenbruen falt sammen som en korthus.
Du verden, så trist et syn. Det gjør noe med en når slikt skjer. En føler seg så ganske alene. Nesten så jeg ønsket meg en rekkehusleilighet.... Heldigvis gikk anfallet fort over, og optimisten tok over.

 Dyrt å reparere. Bare for den ene halvdelen ble det kjøpt inn materialer til mange tusen kroner. Bruker så klart impregnert.
Vil helst unngå at jeg må bytte bru så ofte. Langt spenn mellom låve og steinbru gjorde at en måtte legge tett. Vil helst ikke at traktoren skal falle ned...

Når en driver slik å reparerer og flikker på hus så oppdages det ofte andre ting som også må utbedres.. Og med et gammelt fjøs fra forrige århundre sier det seg selv at det dukker opp uante utfordringer, og at det er mye som må gjøres. Så klart har min far flikka her og der, men tidens tann (det har faktisk gått noen år) gjør at mye må tas etter... Men jeg sier det igjen (mest til meg selv)at det ordner det seg. Og tar en litt vedlikehold etterhvert som en har penger, så blir det ordning.

Tror at en må tenke positivt når en bor på en gård. Jeg er ikke rik, og har for det meste syv tommeltotter, men jeg har en stor porsjon optimisme på lager, og da er halve jobben gjort:-)).

PS. Noen av bildene er tatt med mobil, så kvaliteten er nok ikke på topp.

Hjemmesnikkret platting av rekved

 Stolt vil jeg vise min versjon av en platting i hagen. Den har altså ikke kostet mer enn skruer, diesel, duk og noe jordpakking på enga....
Materialene har jeg samlet i fjæra. Etter at Dagmar og Berit og andre sinte vinder har frest over kysten vår, så har det vært en fryd å gå å lete etter skatter i fjæresteinene.
Utrolig mye en kan finne, og særlig de grå og slitte fjølene som stammer fra ett og annet uheldige naust gir ett vakkert og særpreget utseende. Jeg brukte både rundstokker og fjøler. I bakgrunnen har jeg satt opp en le-vegg, og i blomsterbedet som også er laget av materialer funnet i fjæra er det plantet med røde og gule roser. De røde skal klatre opp og rundt platten:-))

 En ødelagt ute lampe er blitt til en personlig blomsterpotte. Selv om gulvet er litt ujevnt på platten så bidrar dette til å gjøre platten veldig personlig... litt meg dette:-))

Enda er jeg ikke ferdig... Har en armeringsmatte, eller halve. Den skal settes opp mot nord, og skal fungere som klatrevegg for eføy og kaprifolium. I tillegg skal forhåpentligvis klatreroser klamre seg fast i matten langs kanten. Kanskje kan jeg finne på noe smart til "tak"?

Veldig fornøyd med mitt bidrag til gjenbruk. Denne type materialer vil nok ikke vare evig her på  land, og jeg må vel kanskje vurdere å behandle den med noe. Ikke for det; Det er mer enn nok av materialer å finne i fjæren. Ikke minst skal jeg finne meg mer til både bruk i fjøs, gjerde og andre spennende ting.

Ha en strålende dag.

Grov skjønnhet

 Grov skjønnhet... Nesten beskrivelsen av det å være en bonde.
Aner at jeg kanskje faller ned i den idealistiske grøften og det er i utgangspunktet ikke meningen.
Jeg fikk så lyst til å dele noen tanker om denne livsstilen.
Å være bonde er et vakkert yrke. Du sørger for at det skal vokse og gro rundt deg. Bonden jobber sammen med naturen, (stort sett) Mange og tunge løft, avgjørelser og lange dager bidrar til at gården, bygda og landet er fruktbart og gir levende bygder.  Det vakre er i at det gror, fødes nytt liv og at all kulturhistorie blir bevart i form av at hus og beitemark blir holdt i hevd..
At du står med furet værbitt ansikt og mørke renner under lakkerte negler får så være. At du må bare en liten tur i fjøset i nye røde sko, og oppdager at du har en klatt med sauemøkk under skoen, er bare sjarmerende....
At du oppdager fem minutter før du skal kjøre på jobb at sauene er på helt andre steder enn innenfor gjerdet.... og du oppdager at de har hatt fest i rosehagen, og roseknoppene du gledet deg til å se springe ut er spist opp... Vel, alt dette har sin sjarm (ikke minst en uke etterpå)

 Spørsmålet som har gått igjen hos de som bor på de beste vestkanter og andre utkanter..  er subsidiene som staten tilbyr bønder...
Når det er snakk om tilskudd til bønder setter mange seg opp i godstolen og griper hardt rundt armlenene og det knaker i fjernkontrollen . Fysj og flate for noen sløsing med penger,tenker de, og fysjer Dagens Næringsliv og Kapital til sides.

Er Norsk mat så dyrt, egentlig?
Faktisk ikke. Vi bruker mindre penger på mat enn mange i andre land. Klart at vi alle kunne tenke oss billigere oster og andre spennende pålegg, men vi har ren og god mat.

Men jeg skulle ikke  hive meg inn i noen landbrukspolitisk drøfting, bare si noe om den grove skjønnheten i bondeyrket, og kanskje nettopp dette at så mange tenker noe om bønder, møkka spredning og på det igjengrodde landskapet. Hva hadde vi som nasjon egentlig vært uten bonden??

Jeg er stolt av å eie en gård og på en måte drive gården.

Sauetalle

 Lenge siden...
Vel, det har vært en travel sommer med mange hendelser. Ny låvebru, fikk berga tørhøyet.. (mirakel) Male hus og fjøs og masse annet.
Men du verden som jeg har kost meg.
Å være bonde mens en samtidig jobber 100 prosent er i perioder travelt.
Hvorfor gjør jeg det???
Vel, å jobbe med dyr, få det til å vokse og gro rundt meg er viktig og tilfredsstillende. Planen er at gården med tiden skal bli en del av inntektsgrunnlaget.
Det meste her er gammelt og tungvindt. Å spa talle med møkkagreip og spade er nok ganske gammeldags i dag, men det er eneste alternativet for å få ut tallen fra den gamle avdelingen av fjøset.

Denne delen av fjøset har ikke vært brukt på flere år, og tallen er fra flere år tilbake. Ganske tørr og lett  å spa ut.

Gleder meg til å få sauer inn i denne delen av fjøs. Noe eget med gamle tømmervegger og så lavt under taket at en risikerer å få kul i hodet. Litt sjarm med det og. Når tallen er ut, skal jeg skure veggen med grønnsåpe.

Som dere ser så er det en del å ha ut, men med god hjelp går alt så meget bedre.