Lauving

Lauving er å sanke greiner av lauvtre, bunte dem sammen for å henge dem opp til tørk, og bruke det til dyrefôr. . 

Lauvet ble brukt til dyrefôr, når det på våren knep på med mat til dyra. Gjerne ble det sanket tang også ved kysten. I fjellbygdene sanket bøndene mose for å ha til dyra. 

Selje egnet seg best som dyrefôr til sau og hest. Lauvet ble gjerne sanket utpå sommeren. Da tørket det best, men det var også blitt mindre næring i lauvet. Jeg tar lauvet tidligere på året, men ser at det krever lengre tørking. 

Kvistene skjæres med kniv, sigd eller saks. Buntes sammen med en tynn kvist. 

Så henges det opp til tørk på en tørr, og luftig plass. 

Jeg liker å sanke seljen og bruke grenene til dyrefôr. Dyra liker den sorten best. Jeg har laget meg tradisjon på at dyra skal ha seg tørka selje på juleaften. Det er noe de setter stor pris på, og jeg kan love dere at lukten av tørka selje som sprer seg i fjøset er fantastisk. Høre på den knasende lyden når de gomler i seg tørre blader. Nesten som potetgull.
Anbefales. 

Hage og sånn

Potetåkeren min.... Pallerammer er en vindunderlig ting. Duk nederst, masse hestemøkk, blandet med vanlig jord og poff... så vokser poteter, kålrot, sukkererter og salat som bare det. 

På stabbursveggen vokser en hardfør klematis.. Den ble plantet av husfruen før meg... og jeg vet dessverre ikke navnet på den. Den blomstrer faktisk to ganger i året,har lyseblå blomster og klatrer villig oppover veggen. 

En kraftig busk, gamle roser og litt bjørnerot på østsiden av huset. 

Kvinnfolkarbeid?

Definisjonen Kvinnfolkarbeid kommer av og til opp.. Ikke helt sikker på hva som er hva? Av og til så tviler jeg sterkt på at det er kvinnfolkarbeid det jeg og mine venninner har bedrevet den siste tiden.
Altså.... så driver jeg altså å gjerde inn et langt nes til sauebeite... Skal ned med X antall impregnerte påler og 700 meter med netting.

(i dag er jeg så og si ferdig med å slå ned alle pålene og regner med at i løpet av morgendagen så har jeg fått strekt den siste biten med netting)

Jeg har hatt masse hjelp av gode venner, Mamma, og kjekke naboer innkalte til dugnad for å kjøre opp påler og streng med atv.

 (heldig)
Men det blir også en del arbeid alene.

Innrømmer at det har vært tøft og komme rett fra jobb, hive innpå et knekkebrød og ta på seg arbeidsantrekk og spasere bortover på Nesset.
Å strekke netting alene er en utfordring...

En del spekulering ble det.. men, jeg fikk en strålende ide.(om den er revolusjonerende er vel tvilsomt...)
 Nylig kjøpte jeg en båt vinsj... Den viste seg at den egnet seg meget godt til å stramme nettingen med. Jeg tredde et spett gjennom annenhver maske på nettingen. Bandt en stroppe oppe og nede og festet vinsj vaieren i reimen. Så var det bare å vinsje inn nettingen til den var stram nok.
Å slå inn krampene var som en lek.

Dermed er det herved bevist at det  ikke noen sak å være alene å stramme netting:-)

Jeg brukte trær til å feste båt vinsjen på. Så klart måtte de tåle at en strammet opp vaieren.

Og av og til var det på sin plass med en liten pause... Selv om løsningene er kjekk og grei kan en ikke komme bort fra at dette er tungt arbeid...
Bare bunten på 100 meter netting veier 59 kg... Og når det er en del skog og kratt blir det litt bønn og bannskap mellom or, og bjørk..

I vår hadde jeg uvurderlig hjelp av min kjære mamma, hun er nylig blitt pensjonist, men det hindret henne ikke i å slå ned impregnerte påler så det suste etter. Hvor mange hundre rundpåler det ble til slutt, aner jeg ikke, men jammen klarte vi på en dag å få ned nesten alle pålene på 500 meter.. (ca. 1,5 meter i mellom hver)
Jeg er heldig som har en slik mamma!

Ha en fin kveld.

Meditasjon

Å søke skogens ro, og høre gjøkens ko ko, som det står i sangen. Det er noe i det...

Å tusle ut, låse døren. Sette mobil på lydløs og gå.

Jeg liker best å gå uten mål og mening. Så ser en an hvor det bærer. Ofte havner jeg oppi seterveien, og på turen passerer jeg mange perler som gir ro i sinn og forplanter seg videre ned i mage. Det kaller jeg meditasjon, eller terapi.

Lukke øynene og bruke andre sanser.
Lukte og høre. Til og med kjenne små frø i vinden som krasjer inn i huden, og føle vinden som stryker deg lett over kinn. Stille forteller den at alt ordner seg..

Etter en slik tur, så føles alt så meget bedre. Små og store problemer er ordnet opp i, og jeg tar en trall. Kun til privat bruk:-)

Ha en fin kveld.

Frittgående høns

Mine høner får spankulere rundt i hagen, opp i blomsterbed, og jager katta. De kommer til og med inn om ytterdøra står oppe. Som belønning for friheten finner jeg to egg om dagen.
De får spankulere rundt når det er folk hjemme, og om natten blir de skysset inn.
Synes det er litt fint å ha dem her. Ikke sikker på om jeg synes det er like morsomt å se på alt de spiser,,, og forstår hvorfor eggeplommen er så gul.
Lucy er som vanlig verdens snilleste og godtar at de plukker litt på henne. Blir de for nærgående så rusler hun å legger seg ett annet sted.

Hønene er nok av en ubestemmelig rase, og alderen er helt umulig å si noe om, men de får bare gå her å kose seg. Artig å ha, og egg får jeg hver dag, så da så....
Så får en satse på at hverken rev, ørn eller hauk ser sitt snitt til få seg en hønemiddag...

Barfottrim

Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det i ordtaket. Det gjelder også hestehover. Her hos meg er det rett og slett vanskelig å finne noen som kan, og tar på seg oppdrag med hovslaging og barfot-trim. Opp gjennom årene har jeg sett på mange som har stellet hover, og jeg har plukket opp en del tips.
For en tid tilbake stod jeg ovenfor et stort problem. Lange hestehover og 0 hovslager. Dette betydde at jeg bare måtte gjøre noe. Og slik startet det. I begynnelsen var jeg livredd for å ta for mye, men har lest, og spurt meg for. Nå klarer jeg det stor sett selv, men av og til må jeg leie inn en profesjonell til å ta en nøye stell av hovene.
Må bare presisere at jeg er ikke utlært.. og det er mye som jeg burde og må lære når det gjelder hestehover.
Men, mine hester går for det meste uten sko, og det fungerer veldig godt hos meg. Jeg kan faktisk finne på å sko når jeg ser behovet, så jeg er ikke "fanatisk" barfot-menneske.
Men, jeg ser helt klart at mange av hestene har det bedre uten sko, men det kreves faktisk mye arbeid å holde hesten barfot.
Nå er det mine ord... En villhest går flere mil om dagen, og på den måten klarer den å holde hoven passe lang. Den får en naturlig slitasje. Normalt må en hest som skos stelles fra hver 6. uke og alt ettersom. Mine hester må stelles, helst hver 4. uke.

Florence er flink og rolig når en steller hovene hennes. Jeg bruker hov-tang, kniv og en rasp. For det meste bruker jeg raspen til å raspe hovene og lager en "Mustang-roll" Da runder jeg hovene slik at de ikke skal flise seg så fort opp.

Her ser en så vidt at hun har fått en skade i hoven, og en sleng på den. ( ala Donald Duck) og jeg foresøker å reparere denne. Skaden kommer rett og slett av at jeg ikke har vært så flink som jeg burde til å ta etter hoven. Skjerpings!
Dessuten er denne jobben en fin trim, ikke bare for hesten. En blir både svett og får stiv rygg, men jeg synes det er verdt jobben. Å se fine hover er en fryd:-)

Synes at dette er veldig spennende, og kunne tenke meg å lære mer. Også å sko en hest.
Men, en ting om gangen. :)

Sau er ålreite dyr

Da kan sauene boltre seg på den grønne eng. Her har de masse mat og godt med ly. 

"Hva er det tro?" Søte små lam er så utrolig nysgjerrig på alt rundt seg. Små biller i gresset, smake på stein og jord og løpe sorgløst rundt. 

Inka. Denne sauen fikk jeg i bursdagsgave av min mamma Jeg er glad i pastell-farger. Og hver gang jeg har mulighet så kjøper jeg ting som går i disse fargene. Stor var lykken da jeg kom over klaver i rosa til sauene. I tillegg har jeg flagg som viser hvor mange lam sauen har med. Rosa for to, og lilla for ett.  

Inka med hennes to lam. I tillegg har to av ungsauen hengt seg på. Jeg har sau av rasen gammel norsk spælsau, men har også noe
sauer av rasen pels. 

Ungsauene er både nysgjerrige og litt barnslige rampete. 

Her er en annen sau som jeg kjøpte av en herlig venninne som bor i kommunen. Sauene som kommer fra henne er både snille og tillitsfulle. Tydelig at de kommer fra noen som har stellet godt med dyra sine.