Den gamle, bratte setersti

Jeg, som så mange andre i påsken ville nyte det fine været, og jeg har hatt mange flotte dagsturer denne påsken.
Blant annet gikk jeg opp den gamle stien som førte til setra. Den har en bratt stigning  og terrenget passer best for troll og hjort... Men for en opplevelse å gå denne stien. 

Dessverre har en del skog veltet over den gamle stien, men jeg har med masse god hjelp driver å rydder frem de gamle tufter. Tilslutt skal det være mulig for flere å finne stien uten å måtte gjette. Masse kultur her oppe... Stien slynger seg oppover som en mini trollstigen. Enkelte steder er det så bratt at de har måttet lage trappetrinn for å gjøre det mulig å komme seg frem. Hjorten har vært kulturarbeider og sørget for å holde stiene enkelte plasser åpne. 

Tenkt på at de faktisk jagde kyrne opp denne stien om sommeren  og de bar alt som skulle opp og ned på ryggen. Ved Vikavannet så hadde de en demning, og når karene på gårdene skulle skjære tømmer så måtte noen løpe opp stien både morgen og kveld for å stenge og åpne demningen slik at de fikk vannkraft til å arbeide. Min tante forteller at hun løp turen på en halvtime.... Jeg brukte en og en halv time denne dagen.  

Belønningen for slitet er en fantastisk utsikt. Kunne nok med fordel ha ventet til snøen var borte. Det var både glatt og ekstra tung å gå denne dagen, men jeg er glad jeg tok turen. Spennende å oppleve Lia på denne tiden av året. Når alt bare bier for å få våkne til liv. 

Svett ble en, og tørst. Ikke så enkelt å finne vann når bekkene var tilfrosset, men det ble en råd likevel.
Bare en tok tiden til hjelp:-)

Og her er setra. 

Å sette seg ned og strekke på beina, spise litt nøtter, og gremme seg over at en ikke tok med niste og termos... Da er livet fullbrakt.

Fortsatt god påske.