Minner langs glemte stier

På en av mine turer kom jeg over denne gamle kjerreveien. For noen år siden gikk vegen til Gullstein kirke på Tustna her. En nydelig smal veg, omringet av majestetiske trær på begge sider.

 Føles som en har reist tilbake i tid, at når som helst en kjerre trukket av en hest vil komme kjørende forbi. Jeg var her i høst. Løvet hadde begynt å legge seg til bakken, og trekronen begynte å bli mer glissen. Likevel føles det som en gikk gjennom en tunnel.

Nede ved sjøen dukker det opp det ene særegne naustet etter det andre. Jeg har sansen for detaljer, farger og spennende inntrykk. Slik som dette naustet, som har fått grønn dørkarm rundt porten. Veldig artig.

Bestandig likt melkeramper. Dessverre ble den som hørte til gården her jevnet med jorden for mange år siden. Langs vegene  her og der står det flotte ramper som jevnt over blir tatt vare på. Som denne grønne som brukes til postkasser.

Som julekveld på kjerringa

 Disse bildene ble tatt da den første snøen falt i høst. Dette er rekved plattingen som jeg bygde i sommer. Noen pinnstoler (som egentlig er fæle å sitte på er blitt hagemøbler. Et strøk med heftig rød maling, og stoler og bord ble en ganske så fargerik klatt.

Og hvert år kommer snø og kulde som en "overraskelse"på meg.  Planter i potter og kar står dussebang og frossen i høstsolen. Ja, ja. Pelargoniumen og tårene er i alle fall tatt inn.  Så da får det bare være slik.
Er litt spendt for jeg har plantet masse kaprifolium og eføy ved denne platten. Det skal vokse oppover en armeringsmatte. Plantene skal med tid fungere som levegg, og kanskje danne tak. Bare jeg finner ut hvordan jeg skal bygge noe slikt.
Hos meg er det litt slik at vegen blir til mens jeg går:-))

Men, jeg fikk satt opp fuglehuset, og malt det i lyseblått før snøen kom.Nylig hengte jeg opp juleneket på den blå gjerdepålen. En gammel tønne og et vognhjul kom så fint frem blant det hvite. Lure på om jeg skal plassere en nisse her et sted.
Dammen er frossen og sivet henger med nebbet. Heldigvis kommer det tilbake neste sommer.
Selv om det innebærer en del prakk med vinter og kulde, så er det en herlig tid. En kan på en måte gire litt ned.
Ha en fin kveld.

Ut mot havet

Hesten er min terapaut, min venn og glede. Uten den hadde livet blitt så mye fattigere.
(Foto: Lånt fra nettet)

Lesundet, bildet er tatt mot Tustna, En enslig stue/naust ytterst på bergkanten. Stillhet, utenom suset fra havet. 

Mot havet. En frossen ettermiddag. 

Slipesteinen. Her måtte en tålmodig stå å snurre steinen mens ljåen ble kvesset. Utenom sliten hånd så  var jobben med å dra slipesteinen kjedelig og du skulle være tålmodig når du stod ved steinen. Var sikkert ikke så ille, men som liten jente var det ikke så artig å være med på dette. Tiden gikk nok senere den gangen:-)

Ja, jeg vet... Tiden flyr og flyr. Og så jeg som skulle rekke, gjøre og ha gjort før jul. OG nå står jeg her og har ikke fått utført noe av det jeg hadde tenkt.
I denne stressa førjul-stund hadde det kanskje vært en idé å lært seg Yoga, pusteteknikk og stress mestring  En av mine metoder er turer. Gå på tur eller kjøre en tur for å se på spennende ting, bygninger naturopplevelser osv. Dette er avslapping og terapi. For en stund siden var jeg en tur helt ytterst i kommunen, og kom over flere perler
Hadde lyst til å vise dere noen bilder som symboliserer ro og tålmodighet.
Det blir jul likevel.