Blått kjøkken

Forandring fryder, heter det. I mitt tilfelle så er jeg veldig ivrig på å forandre på heimen. Både inne og ute.
Jeg er glad i hvitt, og har og vil ha hvitt i mitt interiør.
Men; jeg har begynt å dra inn farger.
Her på gården er det en del ting som tidligere har vært malt, og ikke av meg. Noen av disse fargene kan få hårene til å reise seg av gremmelse, men de gammeldagse blå, grønne og rosa fargene er bare helt nydelige.
Det har vært en del feiling og prøving. Heldigvis får en kjøpt halvliters fargeprøver til 60 lappen. Heldigvis!

Noen av disse fargene har jeg forsøkt å få tak i. Ikke like lett bestandig. Har dratt med meg en gammel ljå til butikken for å finne den riktige blåfargen.


Å finne riktig blåfarge er ikke så lett. Etter en del prøving og feiling, fant jeg endelig denne.

Den heter Gustavisk blå, og er en ganske så "bonde-blå" farge. Jeg har malt en vegg på kjøkkenet med denne fargen og ble sååå fornøyd. Nå føles kjøkkenet mitt som en skikkelig bondekjøkken:-)

Ha en fin natt. Nå skal jeg tusle i seng, tror jeg.
Liker ikke vinden....

Fjøsdør

Da er ny fjøsdør kommet på plass. Endelig har jeg en dør som en kan lukke og åpne på folkelig vis.
Heldig er jeg som også fikk hjelp til å sette den inn.
Døra er dobbel slik at jeg kan komme inn med atv.. for å ta ut talle, eller noe annet fornuftig.
Utenfor døra skal det fylles med masse og planeres.
Og, som dere ser så mangler det enda litt maling på fjøset.. Problemet for bonden er høyden:-)
Må satse på lift.

Slik ser den ut, den nye døra. Nå er den malt hvit, og karmene rundt det ene vinduet er også malt.
Går å venter på byggfirma som skal skifte fjøs tak og vindskier. Jammen har det tatt på tiden, bestilte dem for snart ett år siden. Og siden da skulle de komme neste uke....
Begynne å bli lei av å vente.

I alle fall så ønsker jeg dere en fin dag.
Klem

Fisketur fra svaberg

Du verden det er mange år siden jeg stod med en fiskestang og fisket fra et berg. Minnene jeg har stammer fra turer sammen med min far ved Vikavannet. Lyse sommernetter, myggen som surret og lyden av fisk som hoppet.
For en tid tilbake så kom jeg over tilbud på fiskestenger i en sportsbutikk. Med minnene om mygg og fiskevann i en av skuffene ble det handel. Stolt bar jeg min nye investering inn i bilen og kjørte hjem. Stort var øyeblikket da vidunderet skulle pakkes ut og.... settes sammen?? Ja, for stangen kom i mange søte deler.

Stangen ble delvis satt sammen før jeg måtte gi tapt, og sette investeringen litt til sides. Heldigvis kom folk med fiske kunnskap på besøk.. Og etter noen overbærende hoderistning over mine tapre forsøk på å sette sammen stangen (hvor vanskelig kan det være, tenker du) Vel, når du ikke har klepet i noen fiskestang på lengre tid så husker du ikke om ratt eller spole skulle snu opp eller ned og hvordan sette på snøret og krok.

Men det ordnet seg. Og en vakker høstdag grep jeg stangen og gikk ned til mitt rolige sted... Dit hvor jeg går med tanker og finner roen. Dette var på en slik stille og klar høstdag da du hører at en knappenål faller til gulvet og en mild vind stryker deg fjærlett over kinn fra sør. Sjøen låg så stille og blank. Bare å være der ga fred i sinnet.

For å oppsummere min første fisketur så ble det noe klabb og babb... Kasteferdighetene var ikke så mye å skryte av, men det ble bedre etter hvert. Jeg krøkte en liten torsk, en furu og mye tang. Men etterhvert begynte jeg å få taket på dette, og koste meg gløgg i hjel i solen som låg lavt på himmelen. Det fikk så våge seg at jeg stod å fisket mens det ble fjære og ikke en eneste fisk følte seg fristet av kroken min.

Følelsen av å være ute, og kjenne på stillheten er bare ubeskrivelig. Min tålmodige lille Lucy fulgte med på fisket en liten stund, men mistet raskt interessen, og sovnet i en liten grop i fjellet.
Middagen denne dagen ble ikke fisk, men jeg ble så mye rikere på opplevelse. Dessuten er det noe med å mestere noe og ta tilbake fortiden.
Ha en fin kveld.
Klem

Hjemmelaga Furugjerde

Sammen med min gode venninne, Kathe og hennes sønn lagde vi for en tid tilbake vår versjon av en skigale. Tidligere var det et fint hvitt gjerde rundt, men ville ha noe mer personlig, mer meg. Litt annerledes;) 

Vi fant passelige tykke furutrær... mange.

Brukte ødelagte impregnerte gjerdepåler til å legge an på. Nå er det bare å dra stokken til sides når en skal ut og inn med hestene. Tre høyder passet god til hest. Med tiden så har nok hestene også barket furustokkene. Passer bare på å snu dem av og til slik at de blir jevnt oppspist:-)).

Synes det ble stilig. Blir det ikke ridebane her, så ser jeg for meg en frukthage, kombinert grønnsaker. Og da skal jeg ha sånt gjerde rundt.

Og her skal ridebanen ligge. Målene blir 20 gange 35 meter. Litt mindre enn standard mål, men blir passelig for mitt bruk.
Rundt den skal det være hvitt gjerde, men synes at furugjerdet ble like så stilig.
:-)

Fjøsdør

Carl Larsson 

I dag får jeg endelig på plass ny fjøsdør. Gleder meg til å kunne ta tak i et håndtak, vri om og åpne døren. I lengre tid har jeg måttet binde fast døren, slå planker på tvers over døren for å holde den sammen osv...
Nå får jeg hjelp til å sette inn en bred og flott dør.
Hurra!!!

Bildet ovenfor er et bilde av den svenske kunstneren Carl Larsson (min ynglingsmaler).  Elsker grinder, litt kaotisk voksende planter og et herlig gårdstund. Blir så glad inni meg når jeg ser slike bilder.


Ikke så vanskelig å glede:-.))

Ha en fin dag.

Modige farger

Om det er noen som har blandet til fargen rundt døren og vinduene på dette fjøset vet jeg ikke, men jeg synes at valg av farger er både modig gjort og artig.
Ikke noe typisk syn å se slikt på fjøsbygninger, men jeg liker det.
Hver gang jeg kjører forbi så slakker jeg opp å bare ser.

Denne grønne mint fargen er bare så lekker.  Kanskje ikke alle som er enig i at den passer på et fjøs?

Ellers er fjøset malt i de tradisjonelle fargene, rødt og hvitt. Men, det er den grønne pastellfargen blir liksom prikken over Ièn, og gjør fjøset spesielt og personlig.
Jeg liker, men ville nok ikke gjort det samme på mitt fjøs.....