Mystisk

Her om dagen gikk jeg meg på dette merket på en gammel furu. Krysset i stammen vistes tydelig og både oppe og nedenfor krysset er det laget to strek. Hva dette betyr aner jeg ikke.
Treet står helt nede ved sjøen så det er utelukket at treet er brukt til grensemerking.

Kanskje var noen for mange år siden ute på tur og hadde en tenkepause mens de stod ved berget og så utover sjøen. Samtidig som de fiklet med sin kniv...?

Regner med at furua var frisk da vedkommende satte sitt bumerke i stammen på den.
I dag er det bare spørsmål om tid før dette store treet går til bakken.
Oppover stammen er det også hull etter fugler som har bodd og lagret mat. Om det bare kunne fortelle historien...
Jeg er veldig nysgjerrig på om tegnet betyr noe, men regner ikke med at jeg noen gang får svar på denne gåten.

Men, det var litt artig å dele opplevelsen med flere.
Kanskje noen kjenner igjen merket?

Beite i fjæresteinene

Her er sauene endelig kommet ned på Nesset som jeg drev å gjerdet inn. Dere kan tro det er herlig å være ferdig, og vite at sauene kan kose seg på variert beite. 

Kvaliteten på bildene er så , som så.. Men velger å bruke dem likevel. :-)

Sauene mine er av rasen gammel norsk spelsau. Vet ikke om de er flinkere til å spise lyng og kratt enn andre sauer, men jeg velger å tro det.  

I området sauene beiter er det også en stort granfelt. Her vokser det ingen ting, men det gir godt med ly for både sol og vær. Sauene trives godt her inne. 

Kultur landskapspleie. Sauene er glad i kratt og kjerr. Osp, rogn og selje er saker. Dette lammet vet rå for å få tak i bladene. Hun bruker kroppen til rambukk, og bøyer ned grenene. På denne måten får hun tak i bladene. 

Litt dårlig bilde, men det viser lammet sin kreative måte for å få tak i blader på. 

Nam, nam 

Sauer er gode landskaps pleiere, og de sørger for å holde skogen i sjakk. En ser tydelig i områder hvor det ikke lenger beiter dyr at skogen tar innpå kulturbeiter og dyrka jord.
Norge holder rett og slett på å gro igjen.

Mer østrogen inn i landbruket

Landbruket er ikke lenger forbeholdt menn for heldigvis er det masse dyktige damer som i dag driver gård, enten alene eller sammen med mannen.
Nå er det ikke lenger et skjellsord å være bonde, og mange drømmer om det gode liv på landet. Kjempegreier. Jeg er opptatt av at kvinnelige bønder må bli mer synlig. Og vi må bli flinkere å sette vært preg på jordbruket.
I utgangspunktet ikke en stor sak, men jeg synes at mye av utstyret vi bønder bruker for å drive gården, og jorden er gørr kjedelige. Rødt, blått og grønt.

Jordnære og greie farger, men du og du så trist.

Kanskje et resultat av at at mye av landbruket er blitt formet av menn, og for menn.
Vi damer må kanskje ta inn over oss at vi flyttet ut av melkefjøsa og ut på karrièrestigen for en del år siden, og lot mennene pusle hjemme på gården.
I dag har landbruket i Norge en traktorpark mange av våre naboland kan misunne oss for.

Vi har et godt landbruk som er både er effektivt og bra, men jeg savner mer blonder og feminine former. Jeg savner utstyr som passer for damer og ikke minst kjeledresser som også passer til damer.

Vi skal ikke være så himla redd for å tørre å være jålete, bruke neglelakk og leppestift selv om vi skal spa talle, eller fli til kyrne.

Jeg vil ha glade feminine farger som jeg synes lyser opp dagen.

Jeg er en kvinne og bonde og jeg er stolt av å være begge deler.

Derfor har jeg nå lakkert rundballspydet i rosa. (første strøk)

Høyet i hus

Med den sommeren vi har hatt så vil jeg betegne høyonna som en suksess, og et lite mirakel... Med ustabilt og vått vær hadde jeg bange anelser angående årets høy-avling. Rett etter at månen var ny, og det ble meldt om fint vær tok jeg sjangsen.... Det viste seg at det skulle regne nesten like mye som det var sol. Kjørte vender så vannet skvatt.
Men, jeg klarte altså å få til tørt høy på 40 mål.
.
Heldig heten i år var mye vind som tørket raskt opp gresset den siste dagen. Og stor takk til presser som raskt var på pletten og balla inn høy i siste liten.
Etter at høyet var sikra har det så og si regnet hver dag....

Jeg har fine og forholdsvis flate enger som slås, så det er ganske så greit å sitte i traktoren og fundere over livet, mens en kjører frem og tilbake.

Kjøpte meg "ny" høy-vender i fjor, og det er en super investering.
Tørker gresset på bakken, og kjører over med vender helst to ganger om dagen. Ikke så enkelt å rekke når jeg skal på jobb, men stort sett har det holdt med å kjøre en gang hos meg.
Jeg kan rett og slett ikke å hesje... Kunne godt tenke meg å lært, men synes at driftsmetoden med tørking på bakken er lettest for meg.

Jeg leier folk til å presse høyet i baller. Fungerer veldig godt. Høyet blir pakket inn i 12 lag med plast og på denne måten holder det seg like fint som om det skulle ligge i høy stålet på låven.
I og med at jeg er alene så er denne metoden det beste for meg. Kanskje ikke den billigste, men høyet kommer i alle fall raskt i hus.
Og det kan være viktig poeng på disse trakter med mye ustabilt vær.


Til slutt ett lite hjertesukk... Hvorfor er det så himla vanskelig å melde vær som en kan stole på... ?

Neste slått blir vanlig rundballer. (heldigvis)