Der for låvebrua

 Takras med våt og tung snø passer dårlig med råttent treverk. Natt til i dag gikk den ene delen av låvebrua i bakken.
Ikke noen bombe, og når jeg tar elendigheten nærmere i øyesyn så fatter jeg ikke at jeg har turt å oppholde meg oppå den med å lempe høy og sånt!! 
Enda henger den andre delen av låvebrua (den som jeg trodde ville gå først) Synd egentlig. Nå må jeg på ett eller annet vis få revet den selv. Føles mye mer trøblete enn å bygge ny:-)

 Blir greit å få satt opp ny bru, men først må jeg rydde opp. Må vente på at snøen forsvinner først. 

 Klart det ikke er noe moro å se på dette, men kan altså ikke la sånt gå inn på meg. 

 Jeg har altså tenkt å legge ny låvebru selv. Hvor mye hokuspokus kan det være å starte med å legge kraftige dragere ned i "hakkene" i veggen? (skal ikke kjøre traktor på brua, bare gå på den) Deretter legger jeg tett gulv på drageren. Nekter å tro at dette er ikke noe jeg ikke har mulighet til å klare selv!

 Det var min far som la låvebrua, men han brukte ikke impregnert. Det går jammen ikke lange tiden før treverk råtner. 
Tror han skar materialene selv.

I dag har solen glitret og bidratt til at verden ikke har vært fult så trist og våt. Selv om mørke skyer truer i bakgrunnen så er livet på en gård herlig.
Selv om ikke bonderomantikken bestandig holder stikk, så synes jeg at det er flere dager med gleder, enn med prakk og styr.
Ha en fin dag.