bløthjerta trollkjærring

 Dette lille, småfete trollet (tannløs er hun og) fikk jeg for noen år siden av min x svigerinne. Siden har hun vært en kjært del av meg. På mange måter identifisere jeg meg litt med henne. Blåøyd og delvis tannløst smil mot verden. 
Opp gjennom årene har hun vært ute for en del ulykker. Ene armen er limt fast og håret er en eneste floke. 

 Limte henne fast til en rak fjøl, og nå sitter hun på toppen av skrivebordet mitt og gliser ut i rommet.
Når jeg ser på henne så blir jeg litt inspirert av den sorgløse gleden hun har i ansiktet.
Hun gir fullstendig blaffen i om hun har hengemage og for store ører. Vakker og frodig på sin spesielle måte. 

Har nevnt det tidligere, men sier det igjen, (mest til meg selv) det er hvordan du møter verden du blir møtt på samme måten.
Å få et smil fra noen gjør at jeg blir så glad, så glad resten av dagen. En hyggelig klem fra en venn betyr så mye.
Da blir jeg så dussebang av folk som bare leter etter noe negativt å "ta" deg på.


Trøster meg med at vedkommende som gikk forbi her om dagen egentlig hadde en dårlig dag... Ja, ja masse slags  folk og det minner meg på at en skal tenke seg om før en snakker.  Mye du kan si som kan såre. Og til hvilken rett har vi til å stille oss som dommer over andre.


Nei, vi må se hverandre. For selv om munnen smiler så kan hjertet gråte. 


I alle fall har jeg begynt med våren, pence lin og slimløsene tabletter. Hurra for lengre og lyse dager.:-) 
Og har du sett. 
Tulipanene er på tur opp--
Vet ikke hvordan det går om det blir frost ??


Ha en fin dag